Bensin i årene

Bensin i årene

Entusiasten
Det er ikke antall biler det kommer an på, men kvaliteten på dem. Eller? Hans Peter Havdal går for begge deler.

Utgivelse: Norsk Porsche nr. 2 Tekst: Eric Røkeberg Foto: Kimm Saatvedt

I møte med Havdal ble det raskt klart at vi måtte be om å få en oppstilling på papiret av Porschene han har eid og eier, fordi det haglet med referanser til de ulike bilene han har eid gjennom 30 år. Det går langt mellom hver gang vi ser en tilsvarende Porsche-CV.

Drømmehule
Med bosted i Buskerud, hvor det er stor bilinteresse blant unge og gamle generelt, kan det godt hende at Havdals oppvekst i baksetet på en VW Boble var en avgjørende rivstart på lidenskapen. I samtale med Havdal koker det fra første minutt. Det tar ikke lang tid før entusiasten har en plan for passende bilder av noen utvalgte Porscher.

– Er det greit med biler i frekke farger som vil representere 70 år med Porsche? Jeg kan samle noen av bilene som vil gi et tøft bilde. La meg tenke, jo jeg har en tidlig 356 Speedster, og da er vi boks. Skal vi avtale det da, sier Havdal med entusiasme som ikke åpner for diskusjon over telefonen.

Det viser seg at det ikke er vanskelig å finne avtalt møteplass heller. På utsiden står det en knallgul GT4 som tikker hissig i eksosanlegget mens det kjøles ned.

– Her er mitt nye tilholdssted hvor det er plass til flere biler, deler, verktøy, bukk og sofakrok, forklarer Havdal. Sannheten er at han har funnet enhver entusiasts drømmehule i et nytt næringsbygg. Rent, pent og ryddig.

– Før var bilene spredt på flere plasser, men det var lite praktisk i lengden, slår han fast.

Nå viser det seg at lokalet måtte ha vært mange ganger så stort om det faktisk skulle rommet alle bilene han besitter. Havdal har mange bilprosjekter gående. Slik har det vært i 30 år.

– Bilene står hos de som tar vare på dem eller bygger på nye prosjekter jeg har satt i gang. Havdal tar en tenkepause.

– Kommer dette på trykk? Jeg er ikke sikker på om kona kjenner til alle prosjektene, sier han lattermildt.

Men la oss se på hvor prosjektsuget hans startet.

2 Havdal 3 Hans Peter Havdal må ha en innebygget radar for spennende prosjekter. Han innrømmer at det går mye tid på pleie nettverket med likesinnende, og det åpner for spesielle anskaffelser.

Første bastarden
Det begynte med folkevognbobler. Hans Peter Havdal husker det godt.

– Det var en 1300 S jeg monterte doble Weber-forgassere og effektanlegg på. Og obligatoriske bøtteseter. Så fulgte en 1303 S hvor det tok av for første gang. Den ble bygget om med turbo, dessuten girkasse , bremser og hjul fra Porsche. Alt bygd av meg selv. Strikken ble strukket langt, faktisk såpass at jeg innså det var like godt å gå helhjertet inn for Porsche.

Som sagt så gjort. Havdal ble sjarmert av en 356 og handelen lot ikke vente på seg.

– Det viste å være en skikkelig rustholk og bød på mye arbeid. Den ble etter hvert solgt og er i Drammen hos en ansvarsfull eier i dag. I 1992 kjøpte jeg en 1975-modell 911 i Gelbgrün. Den var ikke en rakett med 150 hestekrefter, så jeg begynte å se etter en passende motor. Da Stigs Garage kunne fortelle at de hadde en RS-motor i god stand, ble det en ny handel. Den fungerte utmerket i den grønne 911-en. Klonen gikk som en kule, humrer Havdal.

RS på budsjett
Dermed var en ny tanke sådd, hvorfor ikke ha en komplett RS? For å gjøre oppgaven enda mer interessant valgte Havdal en uortodoks tilnærming.

– Det var da jeg kom i kontakt med Josh hos Autofarm i England for første gang. Han visste ikke helt hva han skulle tro, da nordmannen spurte etter en 1973 RS uten motor. Da telefonen plutselig ringte en uke etterpå med Josh på tråden, som fortalte om en kunde som ville selge en -73 med kaputt motor, falt brikkene på plass. Det ble bryllup med RS-motoren i den engelske bilen.

– Jeg hadde nå en komplett RS. La oss ikke glemme å nevne at motoren i den grønne bilen ble satt tilbake og bilen solgt, minnes Havdal.

Racing hadde fanget oppmerksomheten hos Havdal. Og hva passer vel bedre enn en RS?

– På den tiden var slike biler priset helt annerledes, men det vakte likevel oppmerksomhet å stille i hjemlige Roadsport-racing med den. Tross det, RS-en ble brukt aktivt i både 1997 og 1998, før det ble klart at den burde spares fra en eventuell katastrofe. Med basis i en 1969-modell bygde jeg en RSR-replika i 1999 som overtok jobben på bane i 2-3 år og ga stor glede.

Havdal flyttet deretter til USA med en plan om å ta en pause fra bil. I stedet fikk han et nytt nettverk med Porsche-entusiaster som åpnet flere dører, og pasjonen for Porsche skjøt fart.

– Jeg ble kjent med mange flotte mennesker med stor kunnskap om alt fra klassiske biler til racing, som jeg fortsatt har god kontakt med.

Det er ikke nødvendig å poengtere tilgangen på biler der borte, og dermed begynte det å klø. Han kom over en gul 56-modell 356 (nå sort) som skulle selges fra et konkursbo, visstnok med defekt girkasse. Prøvekjøring avslørte raping ved girskift, så det ble en gunstig handel.

– Overraskelsen var stor da det viste seg at det bare var girspaken som var løs, gliser Havdal som innrømmer at han rakk å kjøpe en -57 356 Speedster bygget for historisk racing også.

Fra vrak til drøm

Under en ferietur til USA i 1987, ble Havdal oppmerksom på en 1955 356 Pre A Speedster via slektninger. Den hadde stått forlatt i en hage og hadde rustet fra bunnen og oppover.

– Den var i en trist tilstand, og det ble gitt uttrykk for at det må være en idiot som kjøper den. Noen år senere fikk jeg vite at eieren trengte penger, og idioten ble meg, sier Havdal lattermildt.

Skjønt idioti, se på bildene av den nydelige blå Speedsteren som er blant Norges eldste i sitt slag. Skjønnheten ble restaurert over en tidsperiode på fem år av profesjonelle i USA.

– Det viste seg at den var til dels mangelfull. Det fulgte med en kasse deler med bilen, men de var feil. Det har vært fascinerende å finne det som manglet, eller pusse opp det som kunne reddes.

Havdal viser oss detaljer som tilsynelatende er i perfekt tilstand, som ved kjøpet var begredelige. Han forteller også at bilen er holdt så tett opp mot original som mulig, blant annet med tidsriktige hjul som er skummelt smale i dagens øyne. Skal vi tro entusiasten er det en nytelse å kjenne luften, lukten og de smale dekkene som samlet gir en utrolig fartsfornemmelse.

– Denne Speedsteren får luftet seg på fine sommerdager, avslører han.

God teft
Havdal har åpenbart en egen evne til å treffe rett sted på rett tid. Da han besøkte Techno Classica i Essen for noen år siden, fikk han øye på en sølvfarget 911 S fra 1970. Men den stod ikke inne i hallene hvor alt er svært kostbart, men parkert i bakgården og så nesten litt skamfull ut.

– Settingen var surrealistisk. Det gikk kjennere rundt bilen og sparket i hjulene, samtidig som det ble rynket på neser og påpekt at den ikke var i klinkende original stand.

Havdal kom i kontakt i med eieren, som kunne fortelle at bilen hadde vært i eie hos én familie hele veien, før den fant veien over dammen til Tyskland. For å bevise påstanden fikk han se en koffert full av dokumentasjon helt fra kjøpskontrakt i 1970.

– Det fulgte til og med tidsriktige solbriller, kjørehansker, pluss en kaffekopp. Nå er den hos meg og er en av favorittbilene mine. Den originale skiltplaten fra den prominente Porsche-forhandleren og racinglegenden Vasek Polak gir meg gåsehud, avslører han.

«Denne Speedsteren får luftet seg en hel del om sommeren»

2 Havdal 11

Outlaw og originalpoliti
Havdal avslører litt om filosofien bak kjøpene og eierskapet av Porschene. Det er ikke snakk om å kjøpe for å samle. Havdal er drevet av pasjon.

– Med prisene de senere årene har jeg begynt å forholde meg litt mer aktivt på i forhold til samlerpotensialet i bilene. Når det er sagt, må de kunne brukes, og jeg bytter fortsatt ut biler. Det skal være en økonomi i det, og når noe blir anskaffet, kan det godt hende at to biler blir solgt. Jeg har sans for rampete detaljer som gir tidsriktig outlaw-stil. Til slike prosjekter bruker jeg biler som allerede har et slikt preg. Er bilen i fin original tilstand, forblir den slik.

På dette tidspunktet i vår samtale har Havdal rukket å bevege seg frem og tilbake i tid, og det har haglet med bisetninger om biler han har hatt underveis. Det er nå vi spør om listen nevnt innledningsvis over alle Porschene, kort og godt for å ha en sjans til å gjengi historien hans.

– Men vi har ikke snakket om løpsbilene, sier han plutselig. En av favorittene er en 1975-modell 3.0 RSR-replika bygget hos Kremer i Köln som et samarbeid mellom Bo Strandell og Erwin Kremer.

Det var et prosjekt hvor det ble gjort en rekke oppgraderinger på RSR-en som skulle bygges i en liten serie for racing og gate. Slik ble det ikke, og bilen var et av Erwin Kremers siste prosjekter før han døde.

– For å få tak i bilen måtte jeg slippe en 3.0 RS og en 2.5 ST, sier Havdal med noe som kan minne om et sukk. RSR-en er i dag bygd som en tidsriktig 1975-modell.

«Grønne biler fascinerer, og en 993 Turbo står på listen. I grønn.»

2 Havdal 9

Likevel, 57’ Speedsteren i sølv fra USA brukes flittig i racing nedover i Europa, og han leker med tanken på at den ville kledd et løp på Laguna Seca i California.

– Langløp på bane frister meg. Bytte av førere og raske pitstop. Vi bygger en bil for formålet nå. Det blir en replika av RSR fra 1973 som skal tåle den typen bruk. Og det ville vært moro med en 356 Coupé som løpsbil, men prisene er blitt såpass stive for selv dårlige objekter at det neppe skjer med det første, tror Havdal.

Om det er noe han ikke har eid og ønsker seg?

– Grønne biler fascinerer, og en 993 Turbo står på listen. I grønn. Det gjør også en ur-911 fra 1965 som er perfekt for historisk racing. Det er viktig å ha tid til å bruke bilene også, understreker han. For eksempel blir jeg like imponert hver gang den rubinrøde 964 RS-en blir luftet. Den er så direkte i alt den gjør at selv den gule GT4-en ikke når opp i sammenlikning.

Vi spør hvor en moderne Cayman egentlig hører hjemme i rekken, og Havdal nøler ikke med å svare.

– Jeg ville ha en bil som kan kjøres til og fra banetreff uansett vær, noe som føles feil med de eldre bilene. Kompakte Cayman føles mye mer tro mot klassikerne med tanke på størrelse og hvordan den omslutter deg. Snerten med stor sugemotor i lett bil gjør den mer egnet for banehygge enn moderne 911, som er blitt en stor sportsbil, mener Havdal.

Familie-team
Volkswagen og Porsche har tette historiske bånd, og slik er det for Havdal også. Interessen for biler og racing har gått i arv.

– Sønnene mine har racingerfaring. Tenk å stille med familien i et historisk racingteam med to biler med matchende livery. Jeg tenker at VW CrewcabTransporteren fra 1965 som bygges opp som en Renndienstwagen i England, vil passe perfekt inn i den settingen. Kombinert med den andre Transporteren som er en varebil fra 1953 som bygges i Norge.

Med det har Havdal avslørt at racing overskygger kosekjøring for tiden. Og at han slett ikke har sluppet gassen på noen som helst måte.

1987

Porsche 356A 1959, rustent objekt, men kjørbar

1992

Porsche 911 1975, Gelbgrün!

1996

Porsche 911 RS 1973, kjøpt fra Autofarm i England uten motor

1999

Porsche 911 RSR 1973 Replika, bygd for Roadsport

2003

Porsche 356A 1956, kjøpt i Michigan. Defekt girkasse var løs girspak

2004

Porsche 356A 1957 Speedster, bygd for historisk racing

2005

Porsche 356 Pre A 1955 Speedster, rustent «hage»-objekt

2009

Porsche 911 3.0 RS Replika, kjøpt av Bo Strandell

2010

Porsche 911 3.0 RSR Replika, byttet inn 3.0 RS og 2.5 ST, bygd hos Kremer i Köln av Bo Strandell i samarbeid med Erwin Kremer i 2006

2013

Porsche 964 RS, Sternrubin, kjøpt i England

2014

Porsche 911S 1970, kjøpt i bakgården på Techno Classica, Essen

2015

Porsche 911 RSR 1973 Replika, under oppbygging som langløpsbil

2016

Porsche Cayman GT4